Hei Kristin! Hvor har du vært? Jeg har ikke sett Kristin siden vi var på tur på onsdag, men nå er hun på plass igjen. Jeg lette litt etter henne i huset og fant henne i senga. Mamma Trixie har passet på Kristin helt
siden hun ble syk.Men, nå er hun på bedringens vei, og dette ser bra ut. Jeg var stolt over å vise henne hvor stor alle valpene har blitt på den siste uka. Vi er masse ute med alle i familien her. Da får valpene utforsket terrenget
her, og her er det mer en god nok plass å løpe på. Vi bor på et lite småbruk, så vi har god boltreplass. Valpene mine vokser veldig raskt nå, så det kan ses fra dag til dag, De får et stadig større
aktivitetsbehov og de utforsker stadig større områder. Godt vi har god plass. Jaktlysten vokner, og alt som beveger seg skal drepes. Dette inkluderer familiens buksebein. Ikke like populært. Denne uka så må de få oppleve
så mye som mulig. Familien her pleier å ta en og en valp inn i stua, så de kan få lekt litt med dem og bli kost med. Det er viktig at de skal oppleve voksne og barn, og ikke bare gå i sin egen flokk. Fløyta begynner også
å fungere veldig bra. Det jeg ikke liker er at jeg får ikke spise maten til valpene mine selv om jeg kommer på fløyta. Heldigvis er jeg godt oppdratt, så jeg spiser på vær så god. Nå går fløyta
folkens, kansje det blir en matbit på meg:)