Nicki`s Dagbok

GRATULERER MED DAGEN MAMMA TRIXIE. Tenk at i dag er du 8 år og mamma til 27 flotte Gullura valper. I dag reiste Hiro med tante Siri og onkel Erik. Nå er vi bare 3 stykker igjen i kassa. i morgen reiser Pelle, og om noen dager reiser Elva. Da er det bare meg og mamma, Nicko og Rappo igjen. Det blir rart. Vi har alle fått vår 2 ormekur, og nå er det vaksine i uke 12 som er det neste jeg må gjøre. Jeg fikk et bra spørsmål her om dagen. Det var noen som lurte på hvorfor vi heter Gullura først. Det er fordi kennelen her er Gullura, og den er oppkalt etter treningsområdet som jeg skal bli en ny god jakthund i. Gullura er rett her borte, og der bor det en del rugde. Dem gleder jeg meg til å bli kjent med. Det har kommet mange hyggelige tilbakemeldinger fra søskene mine, og det ser ut til at alle har fått det bra med sine nye eiere. Vi er jo bare verdens søteste, eller? Nå som vi biter på alt, spesielt ører og tøy. Er vi fortsatt de søteste. Ja sier Kristin. Vi klør bare litt i tennene om dagen, men det går over. Vi har begynt å kreve litt mer, og er mer klar for dressur,. Vi liker å utforske mange ting, og jeg tror familien her merker at radiusen vi løper i blir større og større. Det er så mye spennende som skal oppleves hele tiden. I dag fikk vi ekstra med godbit fordi mammaen min har bursdag. Hurra for verdens beste mamma:)

Nå er det bare 5 igjen her i valpegården. Litt rart. Vi er bare halvparten. Familien her merker det godt. Heldigvis skal de andre søskene mine være her til helga, men etter det står jeg på egne bein. Kristin og Eskild har begynt å lære meg navnet mitt nå slik at jeg kan komme på innkalling. Det de gjør er at de setter seg med 6 meters mellomrom. Først roper Kristin NIcki. Da løper jeg til henne for å få godbit. Det er viktig at jeg skjønner at jeg får godbit. Så roper Eskild på meg, og jeg er raskt borte hos han for jeg elsker godbiter. Jeg får litt forskjellig. Noen ganger får jeg leverpostei, pølse, litt skinke, hundegodbiter. Det har vært veldig hyggelig å fått hilst på alle de nye eierene til søskene mine. De kommer til å få gode hundeliv. Det er nå de skal begynne å få oppdragelsen til å bli gode jakthunder. Det er mye vi kan lære i dagliglivet uten nødvendigvis å bli dressert. Det er viktig at husets familie bestemmer seg for hvilke regler som skal gjelde i hvert enkelt hus, og at dette blir innført fra vi er små. Mamma Trixie fortalte meg at Kristin og Eskild synes det er viktig at vi har vært vårt bur. Det er huset mitt, og en plass jeg kan trekke tilbake til når jeg er trøtt eller må ligge litt på lading. Da kan jeg ta med huset mitt hvor som helst og være trygg og god. Til og med i et fly vil jeg være trygg fordi jeg er glad i huset mitt:) Etterhvert så sa mamma at jeg også alltid må sitte før jeg får matskåla mi, jeg må sitte foran døra før jeg får gå ut eller inn av den, og så får jeg ikke hoppe ut av bilen før jeg får et vær så god signal. Mange ting å huske på, men etterhvert så går disse tingene på automatikk, og verden blir tryggere for familien her og meg. Og så må dere huske på en ting. Bruk alltid bur når vi valper ikke er under oppsyn. Vi kan gjøre utrolig mye ugagn på kort tid. Damer vi klør veldig i tennene akkurat nå. Har du en dyr skinnveske eller noen dyre skinnsko, vær så snill å hold det unna søskene mine. Vi kan ikke noe for det, men skinn er ekstra godt å tygge på. Gi søskene mine heller et par tyggeleker som de kan tygge litt på. Nå skal vi visst få ut å leke litt her. Vi har begynt å utvide horisonten litt, og det er mye spennende å utforske her. Jeg vet at vi alle 5 skal få ned til sjøen den uka her for å få vasse litt. Det gleder jeg meg til:)

Ups! Nå har det skjedd noe veldig rart her. Vi fikk et lite problem med navnet mitt. Hver gang Kristin og Eskild prøvde å rope på meg Roxy, så kom mamma Trixie. Da forstod familien Bothner at dette kansje ikke var så lurt. Hvis en av oss står i stand i fjellet om en stund, så kalles den andre inn. Da vil vi bli usikre, og dette vil fungere dårlig. Derfor har familien her lagt seg i selene med å finne et nytt navn til meg. For 12 år siden fikk Kristin Nicko i bursdagsgave av Eskild selv om han var begge sin. Derfor har Kristin og Eskild gitt Kristin en ny Nicki i bursdagsgave til Kristin i år. Kunne vel ikke fått en finere bursdagsgave enn meg. Hun er heldig hun. Hadde de bare visst hvem jeg var. I morgen tar de den endelige avgjørelsen. Det er utrolig vanskelig å velge meg for vi tispene er så utrolig like. De prøver å se etter alt mulig, men egendtlig tror jeg de ville beholdt oss alle. Men, det kan de ikke. Det kan kun være en Nicki:) Litt rart å si dette navnet, men jeg venner meg vel snart til det. Kristin fortalte meg at nå er det kun noen få dager til vi får være sammen alle vi søskene. Zanto er første man til å reise på torsdag. Valpeperioden har gått så utrolig fort. Vi vokser dag for dag. Vi klarte å spise opp en 15 kg sekk på under en uke. Når vi blir overlevert til de nye eierene våre, så spiser vi like mye som en voksen hund hver dag. Vi følger familiens døgnrytme, og vi vokner i 7 tiden på morgenen. Vi sovner mellom 10 og 11 på kvelden, og det er helt stilt på natta her. Kristin fortalte oss at hun er utrolig stolt av oss. Det er ingen som har gjort ifra seg inni et eneste hundebur til nå. Vi gjør ifra oss på avisene eller ute. I dag løp like gjerne broren min ut fra hundegården for å gjøre ifra seg. Ingen har gjort ifra seg inne i hundehuset heller. Det har lettet vaskejobben utrolig mye. Kristin fortalte oss også at vi har vært utrolig heldig med været. Det gjør alt mye enklere og gøyere når vi kan få være så mye ute. Noen av oss har til og med fått badet sammen med mamma. Vi er blitt bestevenner med Nicko. Han er så snill at han gjerne vil dele vannskål med oss. Rappo synes vi er helt greie, men han vil helst på jakt. Og det vil jeg også snart, så fort jeg blir stor nok. Nå hører jeg fløyta igjen. Pølse! Kommer! Det var godt. Nå er jeg veldig sliten etter å ha utforsket hagen, lekt med barna, og blitt kost med.  Jeg bare legger meg litt ned her jeg.ZZZZZZzzzzzzzzzzzzz

Nå har jeg og alle søstrene mine vært ute og kjørt bil for første gang. Det gikk kjempefint. Kristin og Eskild har satt et bur under trappa som vi kryper inn i når vi vil sove. Vi er først blitt vant til buret, så kunne vi ut å kjøre bil. Barna blir kjørt på skolen hver dag nå fordi vi skal bli vant til å kjøre bil.Det synes de er fint. Normalt så tar de bussen til skolen. Det skjer utrolig mye hver dag nå. En kan nesten se at vi vokser fra dag til dag. Når vi vokner så får vi mat, og så er det ut for å utforske alt rundt huset. Vi finner det meste. Under verandaen er det mest spennende av en eller annen grunn, og så blomstene til Kristin er artig. Mamma dresserer oss hele tiden, og de fleste av oss skjønner hundespråket hennes nå. Vi har fått vår 2 ormekur, og neste tirsdag så skal vi få hilse på dyrlege Nils. Da skal vi få hvert vårt helsekort,vi skal få hver vår chip, og vår første vaksine. Vi skal bli ordntlige jakthunder med vår egen stamtavle. Kristin og Eskild forer oss med eukanuba. Det kan være greit å vite for når søskene mine skal flytte fra meg må de evt blande eukanuba en liten stund med et annet for. Kun hvis de nye eierene deres vil bruke noe annet for da. Når vi har vært ute og lekt ca 30-45 minutter, så sover vi gjerne et par timer. Vi sover i en klynge inni hundeburet. Vi er faktisk veldig glad i hverandre.Her er det alltid noen å leke med. Ute øver vi også på innkalling. Når Kristin blåser i fløyta, så løper vi bort for å få en godbit. Når alle søskene mine nå flytter, så skal jeg gi et godt tips. Ha alltid godbit på lur.I dag har vi fått smakt på pølse. Kristin syntes vi har så skarpe tenner nå, så leverpostei var litt skummelt for fingrene hennes. Vi begynner å vise mere personlighet også, men mange av oss er ganske like. Vi er blitt kost med utrolig mye, og er glad i oppmerksomhet. Søskene mine gleder seg til å komme til nye familier om en liten stund, og til å bli trent til gode jakthunder.Jeg vet at Kristin og Eskild også er veldig nysgjerrig på hvordan vi kommer til å bli. Det blir en spennende tid fremover. Oj! Nå hører jeg fløyta. Jeg må løpe....

Zzzzzzzzzzzz, nå er vi trøtte. I dag har det skjedd mye, og intrykkene er mange. Vi begynte ute med å leke slik at mamma kan dressere oss. Vi må være utrolig snille. Det er ikke mye hun må korrigere oss. Det blåses i fløyta når vi skal få mat, og i dag fikk vi også smake på leverpostei. Godt ja. Eskild blåser i fløyta og da vet vi at det er en godbit i vente. Til og med mamma Trixie synes dette er stas. Og så har vi fått vår egen hundegård med vårt eget hundehus. Tiril og Eskild har kjøpt et hundehus til oss. Tiril har kommet hjem nå, og det kan vi merke ekstra godt. Det er ikke mye hun sitter alene uten en av oss på fanget. Akkurat nå er vi bare helt fantastiske, men med skarpe tenner. Vi klør ganske mye i tennene, og vil gjerne tygge på det meste. Noen av oss springer rundt med ting i munnen hele tiden. Det er gøy å stjele det vi kan, og så løpe rundt med det. Det er mange nye eiere som begynner å bli ekstra spente nå. Om 2 uker er de fleste av oss reist til våre nye eiere. Jeg føler meg heldig for jeg skal få bli her med mammaen min. Den ene broren min skal til søstra til Eskild, så han kommer jeg til å se mye. Jeg hørte at Kristin fortalte  noen i telefonen her om dagen at vi snart skal til helsesjekk og til chipping. Når vi skal chippes og papirene skal registreres, så kan det kun være en hovedeier på hunden. Det er viktig at Kristin får vite hvem som skal eie hundene. Hvis dere skal eie hunden sammen, så kan evt eier nr 2 stå som medeier. Fint om alle kunne sendt Kristin eller Eskild en sms på dette. Den neste uka er det mye som skal læres. Vi skal kjøre bil, fortsette med innkalling, lære sitt, og dresseres av mamma. Men vi er klare:) Vi holder på en liten halvtime, så pluselig skrur vi av bryteren og sover en god stund. Da er det ingen som får forstyrre oss. Det er viktig med hvile slik at vi kan fordøye inntrykkene. Men akkurat nå så vil jeg bare lukke øynene og drømme om den gode jakthunden jeg skal bli:)

Hei Tiril! Hvor har du vært? Så store dere har blitt. Tiril har kommet inn til valpekassa vår, og vi alle 10 henger over kanten for å si hei. ÅHH, så nydelig dere er sier Tiril. De fineste i hele verden. Alle får vi komme opp for å gi henne en klem. Tiril fortalte meg at hun har fått permisjon en liten stund, så må hun tilbake til sykehuset igjen. Hun lovte å kose masse med oss før hun skal dra igjen. Vi er nå blitt ca 2,5 kg i snitt, og i dag klatret den første valpen av oss over valpekassen. Det betyr at Kristin og Eskild må fjerne kassa, og så må de sette grind ved trappa. Vi bor under trappa i gangen for der har vi stor plass. Her pleier mamma og Rappo og ha burene sine til vanlig. Vi spiser nå 4 ganger om dagen, og Kristin og Eskild blåser i fløyta hver gang de gir maten til oss. Fortsatt får vi melk av mamma, og hun er den beste. Når det er fint vær så er vi masse ute for å utforske, og for at mamma Trixie skal oppdra oss. Nå så har hun begynt å oppdra oss med at vi skal legge oss på ryggen for henne. Underkaste oss. Ikke alle av oss skjønner dette helt, men øvelse gjør mester. Vi lager mye mer lyd enn før, og vi lekesloss ganske mye. Vi er sammen med Nicko og Rappo, men jeg tror ikke de bryr seg så mye om oss. Til uka er vi 6 uker, og da hørte jeg noen rykter om at vi skal ut å kjøre bil. Vi er blitt veldig sosiale, og synes det er gøy med masse nye mennesker. Nå er det ikke så mange som har vær innom siden Tiril er på sykehuset, men så fort hun er hjemme igjen så blir det masse besøk igjen. Kristin og Eskild vet fortsatt ikke hvem jeg er for vi tispene er så utrolig like i farger og fasong. Det lover godt for fremtiden. Jeg hørte at Kristin snakket med noen om at vi skal til helsekontroll i uke 7. Da må visst Kristin ha alle navnene på oss, så jeg hørte at hun sa at det var fint hvis de kunne sendes på sms til henne. Nå hører jeg fløyta, da vet jeg det blir mat........

GRATULERER MED DAGEN, og Gratulerer med 12 års dagen Nicko. Her har det vært full fart i noen dager. Vi har truffet på flere av de nye eierne av oss, og vi har fått undersøkt hagen. Mye spennende å utforske der. Tiril har kjøpt nye halsbånd til oss, og vi har nå fått fargebånd. Det kan være litt greit, for det er ikke så enkelt å skille oss. Jeg har prøvd å få lagt ut noen bilder og videoer av oss, men jeg har slitt litt med programmet her. Skal jobbe litt med saken. Tiril har hengt over valpekassa igjen i kveld. Hun er veldig glad i oss. Hun er ikke helt frisk fortalte hun meg, så i morgen skal hun tilbake til sykehuset igjen. Der må hun være noen dager igjen med Kristin. Da får Eskild, Trym og Silje passe på oss. Vi spiser 4 ganger om dagen nå utenom melka til mamma.Vi har fått tenner, og de klør veldig. Vi synes det er godt å prøve å gnage på sko med gummisåle.De første av oss klarte å gå trappa ute her også, men det fikk vi ikke lov til. Greit å vente litt med det. Vi har begynt sosialiseringsprosessen med de andre hundene i huset her, og med nye mennesker. Vi er aktive en stund, men så blir vi veldig sliten og sovner på sekundet. Eskild kom med noen rypevinger som noen av oss syntes det var veldig spennende å løpe rundt med imens andre av oss helst bare vil lekesloss eller klatre over barna. Nå har det vært en lang og spennende 17 mai. Hurra for Nicko.12 år! Jeg håper også at jeg får et like godt og friskt liv som Nicko.Håper jeg blir like flink som han også. Men nå skal vi sove. For i morgen er det ny dag med nye muligheter.

Denne uka har det skjedd mye med oss. Vi begynte den 3 uka med en ormkur. Smatt, rare greier. Mamma Trixie fikk det også. Og så har vi begynt å få mat. Godt ja! Vi får oppbløtet valpefor 3 ganger om dagen nå, og alle spiser vi masse. Mamma dier oss fortsatt, og det er godt. Vi gir ganske mye mer lyd enn før, og vi har begynt å tisse på avispapiret i kassa. Kristin og Eskild måtte snu valpekassa for vi klatret bare over. Artig! Vi er nå inne i den mest innflytelsesrike perioden i vårt liv, så mye av det vi lærer frem til uke 12 kan bli sittende i oss resten av livet. I denne perioden utvikler vi sosiale ferdigheter og vi lærer om miljøet vårt. Vi synes det er godt å få komme ut av kassa og bli kost litt med. Det er ingen problem, for vi er verdens fineste. Barna er ganske populære om dagen, og det er mange som spør om de kan få være med hjem hit. Med 35 lam til nå, og vi i valpekassa så skjønner jeg at vi er verdens beste trekkplaster. I helga var det helt stille her. Kun Eskild som var valpevakt og lammevakt. Resten var i konfirmasjon i Oslo, men de var rask i kassa når de kom hjem. Og der satt jeg med mine fineste dådyrøyne, og plutselig så lå jeg i et fang:)

I morgen er vi 3 uker gamle og nå veier vi 1100-1400 gram. Vi vokser fort nå, og mye skjer med oss. I dag klatret like gjerne et par av oss over valpekassen, så nå må Kristin og Eskild flytte kassen under trappa. De snur den slik at vi ikke kommer oss ut av den. Synet vårt og hørselen vår blir bare bedre og bedre, og vi får tenner nå. Vi har oppdaget våre søsken, og vi har begynt å lekesloss med hverandre. Det er mye mer liv i oss, og vi sier ifra når vi er sulten. Mamma er konstant sulten. Det krever nok mye energi og brødfø alle oss valpene. Om ikke lenge så skal vi få smake på litt mat også. I dag overhørte jeg at i morgen skal vi være fotomodeller. Da skal Kristin filme oss slik at alle kan få se hvem vi er. Hun skulle egendtlig gjøre det i kveld, men nå vil vi bare sove. Vi er verdens søteste. Det sier ihvertfall familien her. De synes det er kjempestas at vi er her. Mange spør dem om det ikke er mye styr med oss, men vi ligger jo bare her. Mamma Trixie gjør jo alt. Det eneste Kristin og Eskild gjør er å skifte tørt til oss, og så passe på at kassa er 23 grader. Da har vi det best. Og så koser de med oss. Det er veldig deilig å ligge inni halsgropen dems for der er det godt og varmt. Ute kommer det lam jevnt og trutt, og det blir gøy når vi får hilst på dem også. Vi ses live i morgen!

Hei! Er det slik dere ser ut:) Nå har vi åpnet øynene våre. Vi har begynt å gå rundt i kassa. Vi har åpnet ørene, og vi har skjønt at vi kan lage litt lyd. Vi boffer og vi tester stemmene våre. Vi trenger fortsatt ikke noe tilleggsfor  for mamma har mer enn nok melk, men siden vi er et så stort kull så skal vi snart få smake på litt mat. Vi er fortsatt usosiale, og sosialiseringen av oss begynner ikke før vi har blitt 3 uker. Det meste av tiden så spiser eller sover vi. Vi vokser jevnt og trutt, og egendtlig er det helt utrolig hvor fort utviklingen skjer. Det er mye vi skal lære på kort tid. Nå får vi lov til å ligge noen minutter i fanget til barna hver dag, men det er ikke lov å løfte på oss uten at det er spurt om lov. Kristin og Eskild er kjempestrenge. De sier at vi skal preges riktig, og det gjør foreløbig mamma Trixie best. Hun er kjempetolmodig og snill med oss. Siden vi er blitt så mye større, så trenger mamma litt fri fra oss. Når hun har gitt oss mat så ligger hun enten i stua med familien her, eller så ligger hun på madrassen ved siden av valpekassa. Det tar ikke så altfor lang tid nå før vi klatrer over kassa. Da må kassa snus og settes inn til veggen under trappa, og plutselig så trenger vi ikke kassa lengre. Litt rart å tenke på at om 5-6 uker så flytter alle søskene mine fra meg. Vi har fått en Gulluras Frøya også i kassa. Kristin syntes at det var stas at den ene søsteren min skulle hete Frøya. Hun bodde nemlig på Frøya i 2 år når hun var liten:) 

I dag er vi 11 dager gamle, og så måtte vi opp på vekta igjen.Vi tispene er ca 785 gram nå, og brødrene våre er ca 800-900 gram. Denne gangen måtte vi veies i en mye større bolle. Kristin var kjempefornøyd. Mamma Trixie gir oss masse melk, og vi har alle allerede fordoblet vekta fra da vi ble født.Nå ligger vi her og venter på at vi skal åpne øynene, så vi kan bli kjent med denne familien her. Det er viktig med godt underlag i valpekassa slik at vi kan komme oss opp på beina og ta våre første vaklende skritt. Noen av oss er allerede oppe og prøver oss, og om ikke mange dagene, så løper vi nok snart rundt her. I går var Kristin og barna på ikea og kjøpte flere tepper. De må byttes jevnlig fordi vi tisser og de blir litt bløte. Kassa vår er fortsatt 23 grader. Eskild og Rappo er på Saltfjellet og går på prøve sammen med Gulluras Shana. Hun fikk 2 AK i går, og nå blir det spennende å se hvor langt det holder i AK cupen i vinter.Hun lå som nr 2 etter forrige helg. Om ca en og en halv uke så skal vi få smake på litt valpefor. Da begynner vi å få litt tenner også. Barna kan ikke vente med at vi skal komme oss opp på beina, slik at de kan få lekt med oss litt. Foreløbig  bare spiser vi og sover.

I dag har jeg fått verdens søteste tegning fra Lisa i Fredrikstad. Hun er 7 år og gleder seg masse til å hente broren min, Gullura`s Zanto. Veldig hyggelig når både voksne og barn gleder seg til å få oss. Nå er vi spent på hva resten av søskenflokken vår skal hete. En ting er sikkert og det er at vi alle skal hete Gullura først. Vi heter Gullura fordi det er kennelnavnet her. Hvis noen lurer på hvorfor kennelen heter Gullura, så hørte jeg det her om dagen. Gullura er skogområdet rett her borte hvor mamma,Nicko og Rappo trener mye. Vi er blitt 5 dager i dag, og er en harmonisk søskenflokk. Vi vokser raskt, og vi kan krype fremover. De første 24 timene fikk vi alle råmelk fra mamma Trixie. Denne inneholder antistoffer og andre immunitetsfremmende stoffer som bidrar til å beskytte oss nyfødte mot sykdommer. Mamma må fortsatt vaske oss for å fremkalle vår toalettatferd. Akkurat nå er vi døv,blind og følsom for berøring og tempratur. Vi har bra smakssans, men dårlig luktesans. Framparten av oss fungerer, men bakdelen blir mest slept med.Vi lager litt mer lyd enn før, men mest er det bare koselyder. Mamma Trixie er litt mer rastløs nå. Hun tar seg noen pauser fra oss innimellom. Hun får lov til å være ute og springe litt, og ellers så ligger hun inne i stua sammen med familien her. Hun er kjempesulten hele tiden, men det synes jeg ikke er så rart. Vi er tross alt 10 stk. Nå skal vi bare ligge her å vokse. Jeg gleder meg til jeg blir 2 uker for da åpner jeg nemlig øynene mine og kan se denne familien her.

Hei! Hvorfor løper alle ned i fjøset? Er vi ikke så populære lengre? Kansje fordi det kom trillinger akkurat  der nede. Vi er ikke de mest spennende individene akkurat nå, men ingen tvil om at vi er de nydligste. Som oppdrettere har Kristin og Eskild to rolige uker nå. Vi sover, og så spiser vi annenhver time. Verken vi valper eller mamma Trixie har glede av besøkende valpekjøpere eller nysgjerrige mennesker før vi har fylt 3 uker. Dette er fordi besøk bare vil uroe mammaen min, og da slepper hun ikke ned melk til oss. Hun vil også få vekt forsvaret sitt for oss valper, og det vil bare uroe henne. I dag måtte vi bli veid. Grunnen er visst for å se at vi drikker melk og at vi vokser. Alle har vi lagt på oss, så det ser visst veldig bra ut. Når vi ble veid ved fødselen så har Kristin og Eskild noe å måle oss opp mot når vi blir 2 uker gamle. Da skal vi være dobbel så stor som fødselsvekta var. Jeg hørte at storebroren min Rappo og pappa Floyd har gått til semifinalen på Hovden i morgen. Rappo ble rangert inn som nr 2, så jeg vil også bli like flink som ham. Imens så får jeg bare ligge her og sove, spise og legge på meg:) Ha en fin fredagskveld!

Klokka er kvart på 11, og her ligger vi og sover med små rykninger. Det er stille i valpekassa. Det betyr bare at vi har det veldig bra. Mamma har tatt seg en tur ut, og får spist litt mat. Hun synes det er deilig med en luftetur innimellom, men hun er rask tilbake i valpekassa igjen. Vi er nok stoltheten hennes akkurat nå. Hun er en god mor, og passer på oss. Det er ca 23 grader i valpekassa, og det er deilig for oss. Nå skal vi bare ligge her og drømme om de store flotte jakthundene som vi skal bli:) Eskild og storebroren min Rappo + Gulluras Maja har reist til Hovden på jaktprøve. I morgen skal Rappo stille i VK. Det blir spennende. Dette er hans 2 VK konkurranse, men vi håper han gjør det bra. Vi krysser fingrene for ham:)

Hei og hå!

Her ligger vi allesammen. 10 stk av oss. Vi ble 5 hann hunder og 5 tisper, og vi er de neste Gullura valpene. Flinke skal vi bli, og gjøre mange nye eiere lykkelig håper vi. Fødselen varte til ettermiddagen i går, men det gikk kjempeflott. Og her ligger vi allesammen. Det siste døgnet har vi kun spist, sovet og blitt stirret på. Utrolig stas for barna når vi kom. De klarer nesten ikke å holde fingrene fra fatet, men de har vært utrolig flinke. Det blir gøy når vi blir så store at vi kan leke med dem ute. Mamma er kjempesprek. Hun har tatt seg et par æresrunder på plena her i dag. Det er nok godt å ha fått tilbake fasongen sin, og få strekket litt på kroppen igjen. Plutselig så ble hun så mye lettere. Men nå skal jeg legge ut noen bilder av oss, så dere kan se hvor utrolig fine vi er:) 

Klokka 11.30

FLAGGET TIL TOPPS!

Hallo allesammen!

Jeg er født, og sammen i valpekassa har jeg mamma, søstra mi og to brødre. Mamma er ikke ferdig, så her blir det flere av oss. Valpefødselen begynte klokka 9.30 i dag, og vi har kommet ganske jevnt og trutt. Det kjedelige er at ikke barna fikk se at jeg ble født. De har gledet seg så utrolig mye. Men her ligger vi som en stor overraskelse til de kommer hjem. De skulle egendtlig på seiling i dag, men jeg tror nok at i dag er vi gjevest. Vi er spent på hvordan de kommer til å reagere når de ser oss. Mamma har hatt en tøff natt, og det har vært en sliten oppblokkings periode for henne. Nå er det glemt, og bare jubel i valpekassa. Hun har en jobb å gjøre før hun er ferdig i dag, men så blir hun desto gladere når hun er ferdig.Da skal hun få masse godt å spise. Hun har ikke spist så mye det siste døgnet. Nå skal jeg bare ligge å spise og kose meg, så skal jeg få lagt inn noen flere bilder av oss seinere i dag.

Har det enda ikke kommet noen valper? Ohhhh..... Nå kan jeg høre at barna begynner å bli lei. De vil så gjerne at vi skal komme ut. Nå er de lei av å vente her. Kristin trodde vi skulle ha kommet, men vi lurte henne. Hun snakket litt med dyrlege Nils, og han sa at mamma Trixie er frisk og fin. Det er bare å vente, vente og vente. Men jeg hørte også at de skal vaksinere sauene her i morgen, og da tar nok Nils en titt på mammaen min. Han tar lunsjpausen sin her i morgen, så da er vi i trygge hender. Fint å ha en lokal dyrlege som passer på oss. Mammaen vår begynner å bli tung nå. Jeg tror hun er mer en klar for å få oss ut. Vi begynner etterhvert å bli tunge, og hun savner nok den gamle kroppen sin. Hun er sprek enda og ville nok helst ha tatt en jakt tur, men hun skal få nok av dem til høsten. Først så skal vi trene og være med på litt apportprøver til sommeren. Da skal jeg også være med. Kun for å være med for å sosialiseres , og for å være med å sjarmere alt jeg kan se i to sko.

Pappa Hardhausen Floyd

Nå ligger vi her og begynner å gjøre oss klare for å komme ut. Jeg skjønte at barna ble så skuffet i dag tidlig for at vi ikke var kommet, men vi må bare bli helt klare først. Kristin og Trym har målt tempraturen på mamma Trixie, og den har nå falt til 36 grader. Vanlig tempratur hos en hund er 38-38,5 grader. Tempraturen stiger igjen like før en av oss blir født.Grunnen  til at tempraturen går ned er at jeg og søskene mine utskiller hormoner som skal sette denne fødselen i gang. Dette er det de kaller oppblokkingsperioden. Denne perioden kan ta fra 12-36 timer. Nå er Kristin nøye på at det er ro og trygghet rundt mamma. Forstyrrelser under denne perioden kan forårsake stress, som igjen kan føre til at veer og melkeproduksjon forstyrrelser. Jeg gleder meg veldig til å komme ut og hilse på den fine storebroren min. Imens jeg har vært her inne og mamma har tatt det med ro, så har jeg skjønt at Rappo har virkelig benyttet seg av anledningen til å ha Eskild for seg selv. I går fant han ingen fugl, men ble nr 3 i VK. I dag var han tilbake og fant fugl, og fikk sin 2 premie for helga. Mamma er grei, og ville vente med å få oss ut til Rappo og Eskild er tilbake. De må jo også få med seg dette fantastiske øyeblikket når vi blir født. Pappa Floyd har også vært i farta i helga. Han fikk 5 VK i semifinalen på Geilo i går, og i finalen i dag fikk han 2 VK. Ingen tvil om at vi har fått gode gener:) Teoretisk skal vi ha alle muligheter for å bli fantastiske viltfinnere og gode jegere. Nå er det bare for oss å se dagens lys.

Rappo

Nå begynner det å bli tungt til mammaen min. Akkurat nå er hun mest interessert i å hvile. Hun er stille og mindre sosial enn vanlig. Vil helst gjemme seg i hjørnet under trappa. Hun har begynt å grave og rote litt i valpekassa, så det tyder vel på at hun begynner å gjøre seg i stand. Dette kan hun holde på med opptil 48 timer, så vi får se om det stemmer. Barna er veldig spente, og jeg kan kjenne de små barnehendene på utsiden at kroppen til mamma. Hun elsker nemlig å bli strøket på magen. Jeg hørte at det ikke er kommet noen lam enda heller, men Kristin sier at det er akkurat som det er stille før stormen. Vårens vakreste eventyr kan vel ikke være en storm. Neida. Inni magen her hørte jeg at de skulle ut å gjøre i stand til sauene fordi det var så fint vær ute. Knallblå hilmmel og sol er ikke en storm, men et eventyr. Jeg hørte også at storebroren min Rappo var veldig flink i går. Han fikk sin 1 AK, og skal gå sin første VK neste helg. Hvis han ikke fikk plass i dag da:) Barna holder visst på å ta et gullmerke i seiling, så Kristin var spent på om det startet en  valpefødsel her. Elller om hun kunne være med en tur.Jeg skal bare ligge her imens og gjøre meg klar til å se dagens lys:)

Nå er vi blitt 58 dager. Vi er alle blitt ca 15 cm, og ligger her i magen og vokser. Vi er ferdig utviklet, og er klare for å komme ut. Mamma Trixie var med Kristin til dyrlegen i går og fikk veid seg. Hun har lagt på seg 10 kg, og det tyder på at det er mange  av oss i magen. Vi skal veie ca 1 kg med fostervann og morkake pr. valp. Det betyr at vi er et stort kull. Det ville vært fint for det er mange der ute som venter i spenning på om søskene mine blir deres neste gordon setter. Den siste uken nå er en påkjenning for mammaen min. Hun begynner å bli stor, men er enda sprek. Når hun får ut for å tisse, så tar hun gjerne et par gledesrunder rundt her. Jeg skjønner at det er godt å få strekt ut kroppen litt. Fra i morgen kommer Kristin til å lufte henne i band, slik at hun ikke kan stikke av for å føde oss. Tiril og Eskild har snekret ferdig valpekassa, og alt er klart. I fjøstet står de første 11 sauene klare for lamming. Nå er spenningen om vi eller lammene kommer først. Foreløbig er det stille, men klart. Mamma spiser fortsatt godt, og skjemmes bort med mye god mat. Jeg hørte at gutta fikk bli med ut på tur her nå. Da kjente jeg at mamma ble stresset. Hun liker ikke og måtte bli igjen hjemme. Da uler hun, og klager litt. Hun sprang opp på kontoret til Kristin for da har hun selskap. Barna kan nesten ikke vente med å se oss. De skulle ønske at vi kom i går, men vi må bare bli helt klare først. Fint om vi kom i helga for da er de hjemme. Tror ikke det blir veldig stas og måtte gå på skolen hvis vi er på tur ut. I morgen drar Eskild og Rappo på jaktprøve. Alle må få litt av sitt her. Gulluras Maja skal bli med og føres av Eskild et par helger. Resten av gjengen her skal være vakt, og de gleder seg til ei spennende helg. Jeg gleder meg også til å komme ut for å bli en nydelig liten Gordon setter valp. 

Nå er det ikke mange dagene før jeg ser dagens lys. I huset her er det nå nedtelling. 9 dager til, så tenker jeg at vi er ute i den store verden. Jeg hørte at Kristin sa at vi kan komme alt fra 63 dager - + 5 dager. Hun tror nok vi kommer ca. på den 63 dagen. Mamma Trixie fikk 1 dag før termin på de andre fødslene. Vi er kommet ned fra fjellet, og her er valpekassen vasket  og sterillisert. I dag skal Tiril og Eskild skru den sammen slik at mamma Trixie kan venne seg til å begynne å ligge i den. Kristin synes mamma fortsatt er ganske så sprek, og det er viktig for fødselen. Da kommer vi nemlig litt lettere ut. Spenninga i huset er hvor mange valper det blir. De har hatt en gjettekonkurranse her, så får vi se hvem som vinner. Vi er blitt ca 10 cm nå, og vokser mye. Mamma Trixie er sulten, og vil ha mye mat. Om 9 dager skal hver enkelt av oss være ca 15 cm, og veie ca 1 kg hver med morkaka. Kristin og Eskild stenger dørene for alle venner og besøk de første 14 dagene etter vi er født. Det er viktig at vi får ro og fred, og at mamma ikke blir stresset. Valpekassa skal stå i gangen her på plassen til mamma under trappa. Der er hun trygg, og det er her den første sosialiseringen av oss skjer. Kristin mener også at det er viktig at vi venner oss til dagligdagse lyder som barn som går inn og ut av dørene, støvsugeren som går, oppvaskmaskina som går, tv, og vanlige lyder. Jeg bare gleder meg til å komme ut å få hilse på denne familien. Jeg overhørte også at de går inn i en litt koslig og travel tid her. Først kommer vi, og 5 dager senere starter lammingen. De forventer visst mellom 50 og 60 lam. Hurra, her blir det liv rei, rei:)

Hei og velkommen til min dagbok. Jeg heter Gullura`s Roxy, og jeg er kun 7 cm stor. Jeg ligger akkurat nå inni magen til mammaen min Trixie. Om ca. 18 dager ser jeg dagens lys, og ligger i valpekassa sammen med alle søskene mine. Vi begynner nå å få litt pels på kroppen, og i magen skal vi ligge til vi blir ca. 15 cm lang. Vi skal veie ca 300-400 gram når vi blir født. Vi er med mamma Trixie på hytta nå, og jeg kan stolt være med å fortelle at jeg har reist mine 2 første ryper selv om jeg ligger inni magen her. Mamma ville nok bare gi oss en oppvisning selv om vi ligger her i mørket. Mamma har det fint, men hun begynner å bli større nå. Hun er fortsatt sprek, men hun er mere urolig nå enn hun pleier. Hun er også sulten hele tiden, men fremover nå så blir det mindre og mindre plass i magen hennes til mat. Det er egendtlig litt rart å ligge her i magen, og ingen vet egendtlig hvem jeg er. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg skal bo sammen med mamma, Nicko, Rappo og familien Bothner. Jeg gleder meg til å bli en ny jakthund, og jeg håper jeg blir det Kristin og Eskild vil jeg skal bli. Like flink som mammaen min. Det er store sko det....